En tøff måned

November har vært en måned jeg skulle ønske ikke kom. Det har vært så utrolig tøft. Jeg mistet både farmor og farfar, og det tar jeg ganske tungt. Farmor døde først, og så en uke etterpå så døde farfar. Det ble veldig mye på en gang. De stod meg så nært. Spesielt farmor.  Jeg savner dem så utrolig mye. Farmor var alltid den som ringte meg ofte, og lurte på hvordan det gikk. Nå i ettertid er jeg klar for at jeg fikk besøkt hun 2 dager før hun ble borte.

Når vi ryddet ut av huset, så fikk jeg teppet og en lue farmor hadde strikket til lillegutt. Jeg ble så rørt, og trist. Hun slet så veldig med betennelse i tommelen, så jeg er imponert over at hun klarte å bli ferdig. Har ikke lyst til å gi det til lillegutt. Jeg har lyst til å kose med det hver kveld.  Det teppet skal jeg ta godt vare på som ett fint minne.

Synes generelt måneden har vært slitsom i seg selv.  Reagerer nok veldig på været. Det er så mørkt og trist. Det blir rart uten farmor og farfar nå til jul. Jeg tar en dag av gangen, og får gjøre det beste ut av det.

De vil bli dypt savnet <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no